Laster inn spillet - vennligst vent..
Folk har brukt ved i tusenvis av år for å få energi. I dag kan vi bruke hurtigvoksende planter som elefantgress og energiskog, som gir energi mer effektivt. Det kan redusere behovet for å felle gamle trær – men hvor bærekraftig det er, avhenger av hvordan plantene dyrkes og brukes.
Demninger og lav vannføring kan hindre fiskens vandring og gyting. Derfor bygges det fisketrapper, legges ut gytegrus, og lages gytegroper for å legge til rette for fisken. Det stilles også krav om minstevannføring for å sikre liv i elva, spesielt på nye vannkraftverk.
Fiskebåter er fortsatt nesten helt avhengige av diesel. Men flere prosjekter tester ut elektrisk drift og hydrogen, spesielt for mindre båter. I framtida kan havvind kanskje bidra med grønt drivstoff og et sterkere strømnett på kysten.
Solenergi har lenge vært undervurdert her til lands, men er nå lønnsom på mange bygg – ikke bare i sør, men også i nord. Kalde temperaturer, moderne teknologi og sommerens lange dager gjør at solceller også kan fungere godt i Nord-Norge, særlig på bygg med høyt forbruk.
Visste du at noen forsker på å bruke bunnene på havvindmøller til å dyrke nye koraller? Andre forsker på å lage kunstige rev rundt turbinene for fisk og skalldyr. Det testes også ut turbiner som lager mindre støy, og som tar pauser når sjøpattedyr er i nærheten. Noen vil til og med samle data fra vindturbinene for å overvåke livet i havet automatisk.

Klikk på kartet for å kjøpe og installere ressursen

Gå tilbake til valg av ressurs

250

spiller som

Aktivisten

spiller som

Ingeniøren

spiller som

Politikeren

Nå som du vet litt om energisystemet, trenger vi faktisk din hjelp!

I dag er litt over halvparten av energien vår fornybar – ikke verst, men vi kan bli bedre.

Vi har to store utfordringer:

For det første er halvveis ikke nok. Vi må øke fornybarandelen til nærmere 100 % for å få kontroll på klimautslippene. Det gjelder ikke bare i Norge, men hele verden.

For det andre må vi ta vare på naturen. Hvordan øker vi fornybarandelen, uten å skade naturen eller folks hverdag?

Og når jeg sier «vi» – så mener jeg deg. Du er den nye energiplanleggeren i Forslandsdalen!

Jobben din er å sikre Forslandsdsalen sin energiframtid - og lage en plan fram mot 2050.

Fire målinger viser hvordan du gjør det underveis:

To av dem handler om hvor grønn energien er og hvor stabil strømmen er. Husk at det finnes stabile energikilder (som regulerbar vannkraft og kjernekraft) og varierende energikilder (som vindkraft og solkraft).

De to andre handler om naturen og hvordan folk har det:

La oss sjekke verktøyene dine som energiplanlegger!

Kort fortalt: anlegg og politikk.

Du kan bygge nye energianlegg – men pass på budsjettet ditt!
Du kan også velge å innføre politikk som påvirker strømbehovet og energityper.

Trykk her når du er ferdig - for å se om planen din holder helt til 2050!

Men først – én siste ting...

Hvem passer best for deg?

Ingeniøren

Teknologisentrert
Er opptatt av at energiforsyningen fungerer godt. Du får mer og billigere energi – men større påvirkning på folk og natur

Politikeren

Lobbyist
Er blant annet opptatt av kostnadene for samfunnet, og at det skapes arbeidsplasser. Folk påvirkes mindre – men det koster mer

Aktivisten

Miljøbevisst
Er opptatt av å få ned klimautslippene for å redde miljøet på kloden. Natur påvirkes mindre – men fossilt og atomkraft blir verre.

Velg

Energiressurser

Du kan bygge og fjerne energianlegg – men husk budsjettet ditt.

Oljerigg
35
30
0.9
14
3

Gassrigg
35
30
0.9
14
3
Vannkraftverk
35
25
0.9
9
5

Vindturbin
15
12
0.2
6
5

Solcellepark
17
8
0.3
6
5

Biomasse anlegg
20
10
0.7
5
6
Kjernefysisk reaktor
40
30
0.9
8
10

Avfalls-
behandlingsanlegg
20
15
0.7
5
6

Energi-
konvertering
20
15
0.6
5
6
Bølge- og tide- vannsenergi
15
7
0.3
2
2

Flytende vindturbin
20
12
0.4
3
3

Energipolitikk

Her styrer du politikk som påvirker energibehov og energityper

Gjør ditt valg ved å dra de ønskede kortene inn i sporene

Er du sikker på at du er ferdig? Når simuleringen starter, kan du ikke gå tilbake!

DEN GRØNNE DRØMMEN ER VIRKELIGHET, STRØMMEN FLYTER UTEN STANS

Oslo, 2050 – Jubel i gatene og lys i vinduene! Norge har nådd en historisk milepæl: Landet drives nå av 100 % fornybar og stabil energi. Etter flere tiår med smarte investeringer i sol, vind, vannkraft og et moderne strømnett, kan både innbyggere og industri nyte godt av strøm som alltid er der. Fra selvkjørende elbusser til grønne fabrikker og varmesmarte hjem – alt går på ren energi. Ekspertene peker på Norge som en energipionér i Europa. – Vi har vist at det går an å ha både velferd, vekst og nullutslipp, sier statsministeren med et smil.

GRØNT KRAFTTAK MØTER NETTBEGRENSNINGER: NORGE NAVIGERER GJENNOM VEKSTSMERTER I STRØMFORSYNINGEN

Trondheim, 2050 – Norge har gått all-in på elektriske biler, smarte hjem og fornybar strøm. Men midt i all fremgangen sliter strømnettet med å følge med. Innbyggerne i hele landet opplever hyppige, men heldigvis korte strømbrudd. Flere lurer nå på om infrastrukturen vår var klar for det grønne skiftet. Likevel er optimismen stor: teknologien finnes, og folk flest tror på løsninger. Spørsmålet er bare hvor raskt vi klarer å bygge opp et nett som tåler fremtiden.

LYSENE SLUKKET FOR NORGES GRØNNE DRØM? STRØMSTANS PLAGER HØYTEKNOLOGISK NASJON

Oslo, 2050 – Det som skulle bli en grønn suksesshistorie har fått mørke flekker. Til tross for rekordhøye investeringer i fornybare energikilder, sliter Norge med hyppige og omfattende strømbrudd. Byer og bedrifter rammes nesten daglig, og mange stiller spørsmål ved hvorfor ikke strømnettet ble bygget ut i tide. – Vi gikk for raskt fram uten å sikre at infrastrukturen fulgte med, sier en energiforsker. Nå jobbes det på spreng for å bygge et mer robust nett, før hele landet havner i mørket.

STABIL STRØM, STØDIG GRØNN OMSTILLING: NORGE FINNER BALANSEN

Bergen, 2050 – En stabil strømhverdag og fornøyde innbyggere: Det er status i Norge i dag. Myndighetene valgte en balansert tilnærming til energiomstillingen, med fokus på både ny teknologi og forsyningssikkerhet. Landet bruker fortsatt noe gass, men vannkraft og sol sørger for grønn energi store deler av året. Strømnettet er solid, og både husholdninger og næringsliv har tilgang på pålitelig strøm. – Det perfekte kompromisset, sier en representant fra energidepartementet.

"FLIMMER-EFFEKTEN": NORDMENN TILPASSER SEG NY HVERDAG MED USTABIL STRØM

Lillehammer, 2050 – I takt med den grønne omstillingen har strømnettet fått seg en støyt. Mange opplever korte strømbrudd og svingninger, særlig på kalde vinterdager. Folk har blitt flinkere til å tilpasse seg – noen har batterier hjemme, andre har investert i solceller for å avlaste nettet. Likevel er det frustrasjon å spore. – Vi skjønner at det tar tid, men vi håper det blir mer stabilt snart, sier en småbarnsfar som nylig mistet strømmen midt i middagslagingen.

ENERGIKAOS: UJEVN OMSTILLING OG SMULDRENDE NETT KASTER NORGE UT I MØRKET

Bodø, 2050 – Strømkrisen er et faktum. Landet preges av hyppige og langvarige strømbrudd, og mange har blitt avhengige av dieselaggregat og vedfyring for å holde varmen. Årsaken? En ujevn energiomstilling kombinert med gammelt og ustabilt strømnett. – Vi har satset på for mye fornybart uten å oppgradere nettet først, sier en ingeniør. Innbyggerne er frustrerte, og flere demonstrasjoner har allerede funnet sted. Energidebatten splitter nå landet mer enn noen gang.

OLJERIKDOM SIKRER STRØMMEN, MEN NORGES NASJONALE GRØNNE SKIFTE STANSER OPP

Stavanger, 2050 – Oljen renner fortsatt, og det gjør strømmen også. Norge har beholdt høy strømstabilitet takket være vannkraft og inntektene fra olje- og gassindustrien. Men overgangen til grønn energi har bremset betraktelig. – Vi har trygge løsninger nå, men hva med framtida? spør en ung miljøaktivist. Mange frykter at Norge mister sin rolle som grønn forbilde, selv om folk flest fortsatt har lys i huset og varme på badet.

NASJONAL ENERGISTAGNASJON OG ALDRENDE NETT SKAPER ØKENDE BEKYMRING

Tromsø, 2050 – Norge står nærmest stille i energiskiftet. Det gamle strømnettet begynner å skrante, og få nye prosjekter har kommet på plass. Selv om eksporten av energi til utlandet går bra, kjenner mange nordmenn på usikkerhet. – Jeg har hatt fire strømbrudd denne måneden, sier en frustrert småbedriftseier. Folk etterlyser handling og frykter at Norge mister muligheten til å være et ledende grønt land.

NORGE 2050: SYSTEMATISK FORSØMMELSE LAR NASJONEN STÅ I MØRKET, FREMTIDEN UVISS

Kirkenes, 2050 – Mørket har senket seg over store deler av landet, både bokstavelig og billedlig. År med politisk nøling og manglende investeringer har ført Norge inn i en alvorlig energikrise. Strømmen går daglig, og mange lever nå i det som omtales som 'energifattigdom'. Fabrikker stopper, hjem fryser og håpet om grønn framtid virker fjern. – Dette kunne vært unngått, sier ekspertene. Nå haster det å få landet tilbake på energikartet – før det er for sent.


NATUREN BLOMSTRER I ENERGIENS TIDSALDER: NORGE VISER VEI

Norge, 2050 – Naturen jubler! Til tross for storstilt utbygging av ny energi, er norsk natur i bedre stand enn på lenge. Hemmligheten? Smarte løsninger som kombinerer teknologi og økologi. Vindturbiner og tidevannskraft er plassert der de ikke skader dyreliv, og flere prosjekter har faktisk bidratt til å gjenopprette ødelagte økosystemer. – Vi har vist at det går an å bygge grønt og samtidig gi noe tilbake til naturen, sier en stolt biolog. Norge hylles nå internasjonalt som et forbilde for hvordan energi og miljø kan gå hånd i hånd.

ENERGIBEHOV SETTER SPOR: NORGE SØKER BALANSE MELLOM UTBYGGING OG NATURVERN

Norge, 2050 – Fjell, skog og kyst preges i økende grad av energianlegg. Store vindparker, lange kraftlinjer og glitrende solcellefelt setter sine spor i landskapet. Mange nordmenn merker endringene, men de fleste forstår hvorfor det skjer. – Vi trenger energi, men vi må passe på naturen, sier en lokalbonde fra Sogn. Myndighetene jobber nå med bedre regler og tiltak for å begrense inngrep i viktige naturområder. Det handler om balanse – mellom energibehov og vern, og den balansen er fortsatt krevende å finne.

ALARM FRA NATUREN: UKONTROLLERT ENERGIUTBYGGING TRUER NORSKE ØKOSYSTEMER

Norge, 2050 – Naturvernere slår alarm. Over hele landet ser man tydelige spor etter dårlig planlagt energibygging. Vindturbiner truer fugleliv, store inngrep ødelegger myr og skog, og nye kraftverk havner i områder med truet dyreliv. – Vi er ikke imot fornybar energi, men dette er ikke bærekraftig, sier en representant fra Natur og Ungdom. Ekspertene advarer nå om tap av biologisk mangfold og sier at naturens tålegrense er nær. En grønn fremtid må også være en vill fremtid, mener mange.


GRØNN VEKST SKAPER JOBBER OG OPTIMISME: NORGES LOKALSAMFUNN BLOMSTRER

Norge, 2050 – Det grønne skiftet har ikke bare handlet om strøm og teknologi. Det har også gitt nytt liv til lokalsamfunn over hele landet. Fra nord til sør har små steder fått nye arbeidsplasser, og unge flytter tilbake for å jobbe i grønn industri og innovasjon. Folk forteller om sterkere fellesskap, renere luft og en ny framtidstro. – Vi føler at vi bygger noe viktig sammen, sier en ung energimontør fra Sunndalsøra. Selv om veien ikke alltid har vært enkel, viser erfaringene at grønn vekst også kan bety menneskelig vekst.

ENERGIOMSTILLING MED SPENNINGER: DEBATT OG URO PREGER LOKALSAMFUNN

Norge, 2050 – Overgangen til fornybar energi har ikke gått helt knirkefritt. I flere lokalsamfunn er det sterke meninger og uenighet om utbyggingene. Noen ser nye muligheter, mens andre frykter tap av arbeidsplasser, naturopplevelser og lokal kontroll. – Jeg vil ha ren energi, men ikke en vindturbin rett utenfor hytta, sier en frustrert innbygger i Nordland. Selv om de fleste forstår behovet for omstilling, skaper det uro når folk føler at beslutninger tas over hodene deres. Samtalen om framtidens energi har blitt personlig – og viktig.

FOLKEOPPRØR MOT ENERGIPOLITIKKEN: DYP SPLITTELSE OG FRUSTRASJON

Norge, 2050 – Raseri og protestbølger preger landet. Energiomstillingen, som skulle skape håp, har ført til splittelse og sinne. Mange har mistet jobben i oljeindustrien, andre opplever ødelagt natur eller strømbrudd i hverdagen. Demonstrasjoner og debatter preger både bygder og byer, og tilliten til myndighetene er svekket. – Vi ble lovet en rettferdig omstilling, men mange av oss føler oss glemt, sier en demonstrant fra sørvestlandet. Nå krever folk en energipolitikk som tar hensyn til både klima, natur og mennesker – ikke bare tall i et regneark.